Regnskapsdagen nærmer seg for menneskene, men i sorgløshet vender de seg bort.

De urettferdige hvisker til hverandre: «Dette er jo bare et vanlig menneske som dere! Vil dere godta trolldom med åpne øyne?»

Men de sier: «Dette er et virvar av drømmer! Han har oppdiktet det! Han er en skald! La Ham bringe oss et tegn, som de gamle profeter var utstyrt med.»

Før deg sendte Vi også menn som Vi gav åpenbaringer. Bare spør de folk som har formaningen (jøder og kristne), om dere ikke vet det.

Men Vi innfridde Vårt løfte til dem, og reddet dem, og dem Vi bestemte, og tilintetgjorde de lettsindige.

Hvor mang en by full av urett har Vi ikke lagt i grus, og latt andre folk fremstå?

Noen sa: «Flykt ikke! Vend tilbake til det vellevnet dere nøt og deres boliger, at dere kan avlegge regnskap.»

Og deres roping fortsatte til Vi meiet dem ned, og de lå der sluknet i døden.

Om Vi ønsket å finne tidsfordriv, kunne Vi finne det hos Oss selv, om så var.

Ham tilhører alle i himlene og på jord! De som er i Hans nærhet føler seg ikke for store til å tjene Ham, og de slapper ikke av.

Mon de har hentet guder fra jorden som gjenoppvekker de døde?

Han står ikke til ansvar for hva Han gjør, men de står til ansvar!

Vi sendte aldri noe sendebud før deg uten at Vi gav ham denne åpenbaring: «Det er ingen gud unntatt Meg! Så tjen meg!»

De griper ikke ordet før Ham, og de utfører Hans ordrer.

Og om noen av dem skulle si: «Jeg er en gud utenom Ham,» så ville Vi lønne ham for dette med helvete. Slik lønner Vi de urettferdige.

Vi satte på jorden de faste fjell, så den ikke skulle vakle, og laget på den veipassasjer, så menneskene måtte finne frem.

Han er det, som har skapt natt og dag og sol og måne som begge svømmer i sin bane.

Alle må smake døden. Vi setter dere på prøve, med ondt og godt som prøvelser, og så bringes dere tilbake til Oss.

Menneskene ble skapt med hast i seg. Jeg skal vise dere Mine tegn, men mas ikke på Meg.

Kjente bare de vantro den tid da de verken kan berge ansikt eller rygg mot Ilden, og de ikke hjelpes kan!

Det ble drevet ap med sendebud før din tid. Men de som hånet dem, ble grepet nettopp av det de drev ap med!

Eller har de guder utenom oss som kan forsvare dem? Disse kan ikke hjelpe seg selv, og de gis ingen beskyttelse mot Oss.

Si: «Jeg gir dere bare en advarsel med åpenbaringen.» Men de døve hører ikke ropet når de advares.

Vi skal sette opp riktige vektskåler til oppstandelsens dag, så ingen skal lide den minste urett. Og selv om det har et sennepskorns vekt, skal Vi trekke det frem. Vi er fullgode til å holde avregning.

som frykter Herren i det skjulte, og bever for timen.

Tidligere gav Vi Abraham hans rettskaffenhet, for Vi kjente ham.

Og de svarte: «Vi fant at våre fedre dyrket dem.»

De svarte: «Er du kommet til oss med sannhet, eller farer du med spøk?»

Ved Gud! Jeg skal sannelig lure deres avguder, så snart dere har snudd ryggen til og gått!»

De sa: «Hvem har gjort dette med våre guder? Han må være en illgjerningsmann!»

Da sa de: «Bring ham for folkets øyne, kanskje de kan avgi vitnemål.»

Han svarte: «Nei, det var denne storkaren blant dem som gjorde det. Bare spør dem, om de kan si noe.»

Men så snudde de tvert om: «Du vet godt at disse ikke kan tale!»

Skam over dere og det dere tjener i Guds sted! Vil dere da ikke forstå?»

Da sa Vi: «Ild, vær kjølig og uskadelig for Abraham!»

Og Vi reddet ham og Lot til det land Vi har velsignet for all verden.

og til ledere for å rettlede ved Vårt bud. Og Vi inngav dem å gjøre gode gjerninger, å forrette bønnen, og å gi gode gaver. Og de tjente Oss.

Vi førte ham inn i Vår nåde. Han var visselig rettferdig.

Og Vi hjalp ham mot et folk som forkastet Vårt ord. De var onde mennesker, så Vi druknet dem alle sammen.

Vi gav Salomo å forstå saken, og begge gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi fikk fjellene og fuglene sammen med David til å synge Vår pris. Det gjorde Vi!

Og stormvinden for Salomo! Den blåste på hans bud til det land Vi har velsignet. Vi kjente til alt!

Og Job, da han anropte sin Herre: «Plager er over meg! Ingen er så barmhjertig som Du!»

Og Ismael, Idris og Dhul Kifl, de var alle standhaftige i tålmod,

Og Dhul Nun (Jonas), da han gikk sin vei i sinne, og trodde at Vi aldri ville greie med ham. Så ropte han fra mørket: «Det er ingen annen gud enn Du! Ære være Deg! Jeg har handlet ondt og urett!»

Og Sakarias, da han anropte Herren: «Min Herre, la meg ikke være alene, selv om Du er den beste arving!»

Og hun (Maria) som beskyttet sin kyskhet. Så innblåste vi vår ånd i henne, og gjorde henne og hennes sønn til et tegn for all verden.

Men de har splittet opp dette anliggende seg imellom. Til Oss vender alle tilbake!

Det hviler et bånd på en by Vi har ødelagt. De skal ikke vende tilbake,

og det sanne løfte kommer nær. Da blir de vantro ville i blikket: «Trøste oss! Dette overså vi! Sannelig, vi handlet ondt og urett.»

Om disse var virkelige guder, ville de ikke havnet der. Men der skal de være og bli, alle sammen.

Men de som Vi allerede har gitt det beste, holdes fjernt fra dette.

Den store skrekk skal ikke plage dem, og englene vil ta imot dem: «Dette er deres dag, som dere var lovet!»

Og Vi har skrevet ned i salmene, etter formaningen: «Mine rettferdige tjenere skal arve jorden.»

Vi har sendt deg som en nådesbevisning til all verden.

Men om de vender seg bort, så si: «Jeg har forkynt for dere alle på like fot. Jeg vet ikke om det dere er stilt i utsikt er nært eller fjernt.

Jeg vet ikke, kanskje er det en prøve dere er satt på, en livsnytelse inntil videre?»