Vi har åpenbart den som en arabisk Koran, så dere må forstå.

En gang sa Josef til sin far: «Far, jeg så elleve stjerner samt solen og månen, jeg så dem kaste seg ned foran meg.»

Slik vil Herren utvelge deg og lære deg å tyde hendingene, og fullbyrde Sin nåde mot deg og Jakobs slekt, som Han tidligere fullbyrdet den mot dine fedre, Abraham og Isak. Herren vet, er vis!»

De sa: «Josef og hans bror er sannelig kjærere for vår far enn vi, enda vi er mange. Vår far er klart på villspor!

En av dem sa: «Ikke drep Josef, men kast ham i brønnens dyp. Så vil en eller annen karavane plukke ham opp, om dere gjør slik.»

Send ham med oss i morgen, så han kan more seg og leke. Vi skal passe på ham!»

De sa: «Om sjakalen spiser ham når vi er så mange, da er vi sannelig tapere!»

Om kvelden kom de gråtende til sin far og sa:

De brakte falskt blod på hans skjorte. Han sa: «Nei, dette er noe dere selv har funnet på. Nå trengs tålmod og standhaftighet! Gud alene kan påkalles om hjelp mot det dere forteller.»

De solgte ham for en ussel pris, noen få dinarer, så her viste de måtehold.

Da han nådde moden alder, gav Vi ham innsikt og visdom. Slik lønner Vi dem som gjør godt.

Hun hadde lyst på ham, og han hadde lyst på henne. Så hvis han nå ikke hadde sett et avgjørende tegn fra Herren! Dette, så Vi kunne vende bort fra ham ondskap og skjensel. Han var av Våre oppriktige tjenere.

Josef sa: «Det var hun som ville forføre meg.» En i hennes husholdning uttalte seg: «Hvis skjorten hans er revet foran, så taler hun sant, og han lyver.

Da han nå så at skjorten var revet bak, sa han: «Dette hører til deres kvinnerenker. Sannelig, deres renker er uhyrlige!

Kvinnene i byen sa: «Stormannens hustru prøver å forføre sin unge tjener. Han har gjennomtrengt henne med kjærlighet. Vi anser henne klart å være på gale veier.»

Da sa hun: «Her ser dere ham som dere lastet meg for! Ja, jeg prøvde å forføre ham, men han stod imot. Men hvis han ikke gjør det jeg beordrer ham til, så skal han sannelig i fengsel og være blant de elendige.»

Og Herren bønnhørte ham og vendte deres renker bort fra ham, Han den Hørende, den Allmektige.

Sammen med ham kom to unge menn i fengselet. En av dem sa: «Jeg drømte at jeg presset vindruer,» og den andre sa: «Jeg drømte at jeg bar brød på hodet som fuglene spiste av. Fortell oss hva det betyr. Vi ser at du er en snill mann.»

Jeg følger mine fedres tro. Abrahams, Isaks og Jakobs. Vi er ikke slik at vi gir Gud medguder. Dette er en Guds velgjerning mot oss og mot menneskeheten, men folk flest viser ikke takknemlighet.

Det dere tilber utenom Ham er bare navn, som dere og deres fedre har oppfunnet. Gud har ikke gitt noen autorisasjon for dem. Avgjørelsen tilligger Gud alene. Han har bestemt at dere skal tilbe Ham alene. Dette er religionen som står fast. Men folk flest vet ikke.

Og han sa til den av de to som han mente skulle berge seg: «Nevn meg for din herre.» Men Satan fikk ham til å glemme å påminne sin herre, så han forble i fengselet i årevis.

«Et virvar av drømmer,» sa de. «Vi kjenner ikke til drømmetydning.»

«Josef, du sannferdige mann, gi oss beskjed om syv fete kyr som syv magre åt opp, og syv grønne aks og syv tørre, så jeg kan vende tilbake til folkene slik at de forstår.»

Så vil det komme syv harde år som vil sluke alt dere har lagt til side for dem, unntatt litt som dere har på lager.

Kongen sa: «Før ham til meg.» Da så budbringeren kom til Josef, sa han: «Gå tilbake til din herre og spør ham hvordan det hadde seg med kvinnene som skar seg i fingrene! Min Herre kjenner deres renker.»

«Dette, så han skal vite at jeg ikke øver svik i det skjulte, og at Gud ikke lar de svikefulles renker føre frem.

Kongen sa: «Før ham til meg! Jeg vil knytte ham til meg personlig.» Da han hadde snakket med ham, sa han: «I dag er du en mektig og betrodd mann hos oss.»

Slik gav Vi Josef fotfeste i landet, så han kunne slå seg ned hvor han ville. Vi lar Vår nåde overgå hvem Vi vil, og Vi lar ikke deres lønn gå tapt som handler vel!

Så kom Josefs brødre, og trådte inn til ham. Han kjente dem, mens han var fremmed for dem.

Men om dere ikke tar ham med til meg, blir dere ikke tilmålt mer hos meg, og dere får ikke komme i min nærhet.»

Josef sa til sine tjenere: «Legg deres byttevarer tilbake i deres oppakning, så de må kjenne dem igjen når de kommer hjem til sine, og kanskje komme igjen.»

Han svarte: «Kan jeg betro dere ham annerledes enn jeg betrodde dere hans bror før dette? Men Gud er den beste vokter, og den barmhjertigste av alle.»

Faren svarte: «Jeg sender ham ikke med dere før dere lover meg ved Gud å bringe ham tilbake til meg, med mindre dere ikke har noen utvei!» Da de hadde avgitt sitt løfte, fortsatte han: «Gud innestår for det vi har uttalt.»

Da de nå hadde dratt inn slik som deres far hadde pålagt dem, skjønt dette kunne ikke hjelpe dem mot Gud, men det var et dyptfølt ønske hos Jakob som han oppfylte. Han var fylt av visdom, ut fra det vi hadde lært ham. Men folk flest vet ingenting.

Da han hadde gitt dem deres forsyninger, la han et drikkebeger i sin brors bagasje. Derpå ropte en herold: «Dere i karavanen, dere er tyver!»

Og de svarte: «Vi savner kongens beger! Den som fremskaffer det, får en kamellast! Det garanterer jeg.»

De spurte: «Og hva blir straffen, om dere lyver?»

Han lot søkingen begynne i deres sekker før sin yngste brors sekk. Og han trakk det frem fra brorens sekk. Slik ordnet Vi det til for Josef. Men ifølge kongens religion kunne han ikke ta sin bror til eie, med mindre Gud hadde villet det slik. Vi hever hvem Vi vil i rang. Og over alle vitende står den Allvitende.

Så sa brødrene: «Mektige herre, han har en far som er gammel og grå. Ta en av oss istedenfor ham. Vi ser at du er en snill mann.

Da de gav opp Josef, trakk de seg tilbake for å rådslå, og den eldste sa: «Vet dere ikke at vår far avkrevet dere et løfte ved Gud, og tidligere sviktet dere når det gjaldt Josef. Jeg drar ikke fra dette land før min far gir meg tillatelse, eller Gud avgjør saken for meg. Han er den beste til å avgjøre.

Forespør i byen hvor vi bodde, og i karavanen som vi kom med, vi snakker sant!’»

Så snudde han seg bort fra dem og utbrøt: «Å, hvor jeg sørger over Josef!» Og sorgens tårer blindet hans øyne. Han var helt overveldet.

Han svarte: «Jeg klager bare min sorg og bedrøvelse for Gud. Og jeg vet fra Gud hva dere ikke vet!

Da de så trådte inn til Josef, sa de: «Mektige herre, vi og vår slekt er slått av nød! Vi kommer med byttevarer av mindre verdi, men gi oss fullt mål og vis godgjørenhet. Gud belønner dem som viser godgjørenhet.»

De utbrøt: «Er du virkelig Josef?» «Jeg er Josef,» svarte han: «Og dette er min bror. Gud har vært oss nådig! Den som viser gudsfrykt og standhaftighet, sannelig, Gud lar ikke deres lønn gå tapt, som handler vel.»

Han svarte: «Ingen bebreidelser over dere i dag! Gud vil tilgi dere. Han er den største i barmhjertighet.

Den gang da karavanen drog av gårde, sa faren: «Jeg synes faktisk jeg kjenner kroppslukten til Josef, selv om dere holder meg for alderdomssløv.»

Men da nå budet med de gode nyheter kom, og la Josefs skjorte over hans ansikt, ble han igjen seende. Og han utbrøt: «Sa jeg ikke til dere at jeg vet fra Gud ting dere ikke kjenner til!»

Faren sa: «Jeg vil be om tilgivelse for dere hos Herren. Han er den Ettergivende, den Nåderike.»

Han tok foreldrene opp til seg på tronen. Alle kastet seg ned for ham i ærefrykt. Han sa: «Far, dette er betydningen av mitt drømmesyn for lenge siden. Herren har gjort det til sannhet! Han viste meg godhet da Han befridde meg fra fengselet, og på nytt da Han førte dere hit fra ørkenen etter at Satan hadde sådd uvennskap mellom meg og mine brødre. Herren finner utvei for det Han vil! Han er den Allvitende, den Vise.

Dette hører til beretningen fra det skjulte, som Vi åpenbarer deg. Du var ikke hos brødrene da de enedes om sin plan og la opp råd.

Du ber dem ikke om lønn for det du gjør. Det er bare tale om en påminnelse til all verden.

De fleste tror ikke på Gud, uten samtidig å gi Ham medguder.

Si: «Dette er min vei. Jeg kaller til Gud, og bygger på klarsyn og innsikt, jeg og de som følger meg. Gud være lovet. Jeg er ingen avgudsdyrker!»

Men da sendebudene ble grepet av mismot, og tenkte at de kanskje hadde blitt forledet, da kom Vår hjelp til dem! Og alle ble reddet som Vi bestemte. Vår voldsmakt mot syndige mennesker kan ikke stanses!